Årets siste konkurransehelg sto for tur, og Furusjøen Rundt
på lørdag og Drammen Halvmaraton på søndag var på planen. Drammen Halvmaraton
var plukket ut med ett mål for øye, og kvalifisere meg til New York City Marathon
2020 for å kunne slippe unna med å kjøpe startnummer og ordne alt annet i
privat regi. Alternativet er å kjøpe pakker fra turoperatører som skal tjene
gode penger. Furusjøen Rundt prøver jeg å få plass til i kalenderen så ofte som
mulig, så selv om det ikke var noen ideell oppvarming til Drammen dagen etter,
så trumfer den det meste nå. Om med tanke på hva jeg risikerte, så sier det litt!
Jeg dro opp på hytta fredags kveld for at det ikke skulle
bli for mye stress på lørdagen. Litt nervøsitet var på plass som vanlig på
morgenen på konkurransedager, men frokosten gikk ned på normalt vis og jeg fikk
litt tid til å slappe av før vi tok den lille kjøreturen til Rondablikk hvor «Eventyret
i Rondane» starter. Mamma og storebror var med som heiagjeng og
materialforvalter.
Etter å ha hentet startnummer, som inneholdt en liten
overraskelse i form av Rondaståk-lue som takk for fotografering under EM i
terrengsykling i sommer, litt oppvarming og væskeinntak var det på tide å komme
seg til startstreken. Da hørte jeg noen rope «Hei Trygve», og ble litt
overrasket over å se hvem det var. To av mine nærmeste naboer var tilfeldigvis
til stede for en liten helg på fjellet og ønsket meg lykke til.
 |
| Ut fra start |
Så gikk startskuddet. Jeg visste at jeg ville være høyt oppe
på resultatlisten i dette løpet så jeg hadde plassert meg langt framme, og kom
med i en gruppe på 6-7 mann ut fra start. Jeg hadde ingen forhåpninger eller
tro om å være med å kjempe i teten hele veien, men så lenge det gikk i et ok
tempo hang jeg med. Jeg ga noen små luker som jeg hentet inn igjen litt
avhengig av terreng og vind. Den første delen av løpet går på fine grusveier
med Rondane som fristelse i synsfeltet. Jeg hang greit med i gruppa til det ble
litt rot opp bakken mot Hovde, der ble det en liten luke som jeg ikke ville
bruke krefter på å tette i frykt for å gå på en smell i dette løpet og i
tillegg ødelegge for Drammen dagen etter. Ned fra Hovde gikk løypa videre til første
drikkepost og så videre over elva Frya og inn på sti på nordsiden av Furusjøen.
Nå hadde jeg kommet i et lite vakuum med tetgruppa på 5 løpere ca 50 meter
foran meg og en litt mindre luke tilbake til nærmeste forfølger. Men jeg lå på
6. plass, 3 plasser bedre enn forrige gang jeg løp i 2016 og med en god følelse
av å være best i klassen. Fokuset ble derfor å holde øyekontakt med de foran meg
å la beina gå jevnt hardt.
Det gikk bra, og ved andre drikkepost ved Pungen (ingen
kommentar…) hadde jeg fått en større luke bakover. Nå bar det ut på fin grusvei
igjen i lettkuperte omgivelser de neste kilometerne. Jeg er godt kjent på
runden og visste at det er en hard avslutning på løpet, så jeg forsøkte å ha
fokus på å ikke brenne alt krutt i bakkene før Elgsvika. Det funket greit og jeg
fikk jevn flyt på stien i Vassmillom. Ute på grusvei igjen var siste drikkepost
og på tide å begynne å psyke seg opp til bakken, snaue 1,5 km med drøye 5%
stigning i snitt. Var heldig g fikk litt ekstra motivasjon av naboene som hadde
forflyttet seg hit for å heie, men bakken er seig uansett. Håpet om at løperen
foran meg skulle gå på en smell var der, men det skjedde ikke. Vel oppe skjønte
jeg at 6. plassen var sikker og at jeg lå godt an til ny pers. Jeg kom i mål på
tiden 1:14:15, snaue 2 minutter bedre enn i 2016 og til klasseseier i M35, min
første i dette løpet. Godt fornøyd, og ekstra gøy å være en av de første til å
motta Furusjøen Rundt sin nye medalje!
 |
| Godt sliten på toppen av Haugsætra/Varden |
Fikk i meg næring i alle former da Furusjøen Rundt stilte
med blant annet YT-produkter, kjeks og tomatsuppe med makaroni etter målgang,
og snudde fokuset til Drammen Halvmaraton mens jeg gikk og jogget lett tilbake
til hytta.
Så var søndagen her, og alt fokus rettet mot Drammen. Jeg
hadde som nevnt meldt meg på Drammen Halvmaraton i håp om å kvalifisere meg til
New York City Marathon 2020, men var spent på hvordan det ville gå med
Furusjøen Rundt i beina fra dagen før og mye tid til å stivne i bilen hjem fra
hytta og ut til Drammen. Da jeg kom fram og fikk parkert, merket jeg at kroppen
var stiv i det jeg skulle gå ut av bilen. Spesielt ryggen var sår, men litt god
oppvarming håpet og trodde jeg skulle løse det problemet. Og det viste seg å
stemme, og jeg var klar da startskuddet gikk 12:10.
Planen var å løpe hardt på første runden, godt under 40
minutter på mila, og så prøve å holde farta så lenge jeg orket på andre runden.
Egentlig stikk i strid med teorier rundt negativ splitt, men mentalt mente jeg
at dette var bedre i dag. Kravet for å kunne kvalifisere meg til NYCM var 1:25,
noe som var godt under persen min fra 2012, men som jeg likevel trodde jeg hadde
inne, usikkerheten lå i hvor mye Furusjøen Rundt satt i beina, og Birken og
Dragsjøen Rundt fra helga før.
Jeg kom godt ut fra start og fant etter hvert en veldig god
gruppe å ligge i. Farten lå på +/- 3:50 min/km noe som var akkurat etter
planen. Og det føltes greit. Beina var slitne fra dagen før, men med en snill
løypeprofil på fast underlag gikk det jevnt unna. Noen små krafttak måtte til i
de få motbakkene som var, men jeg fokuserte på å la beina rulle fint i
nedoverbakkene så tok jeg meg inn igjen. Ved runding 10 km passerte jeg på
37:53 og alt gikk etter planen, første delmål var nådd og nå var det bare å
holde det i gang så lenge jeg orket.
 |
| Ca 500 meter etter start |
Forsøkte å psyke meg opp med å tenke at
for hver km jeg klarte under 4 minutter, kunne jeg tåle mer på de siste
kilometerne. Det ble ofte titting på klokka, men den ga meg positive tilbakemeldinger
hele tiden. Etter drøye 13 km måtte jeg gi fra meg en liten luke til han jeg
hadde løpt bak nesten hele veien. Det ble ikke mange meterne, men jeg var redd
for å gå på en skikkelig smell ved å forsøke å tette luka. Det kom også opp en
ny gruppe som jeg klarte å holde meg innenfor 10 meter av de neste 4-5 kilometerne.
Siste 2-3 km ble som forventet tunge og over Bybrua siste
gang var beina sure. Men det gikk naturlignok nedover mot Bragernes Torg fra
midten av brua og jeg fikk henta meg inn såpass at jeg klarte å holde noenlunde
jevn flyt videre inn på flatene. Jeg ble passert av en løper jeg hadde vært bak
og foran litt om hverandre gjennom løpet, men på oppløpet fant jeg litt ekstra
krefter og fikk spurtet fra han inn mot mål.
Jeg klokket inn til 1:20:46 og var strålende fornøyd, eller
i himmelen om du vil. Jeg hadde knust kravet for NYCM med over 4 minutter, og pers
med nesten 8! Jeg hadde gjort jobben og klart det uten å droppe Furusjøen Rundt.
 |
| Starten på mitt opphold i himmelen |
Så….. Da jeg kom hjem og sendte Kondis en mail om å få bekreftelsen
jeg trengte til NYCM-søknaden om at distansen var en godkjent halvmaraton fikk
jeg den dårlige nyheten. Arrangøren hadde gjort en feil. De hadde tatt
utgangspunkt i feil kryss da de satt vendingen i Strandveien før runding 10 km
og på andre runden rett før mål. Dermed ble rundene 100-120 meter for korte og
distansen ikke godkjent!
Helvete!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar